Andre ubehageligheter er stort sett over på noen sekunder.
Snorker du, holder du på fra du sovner inn og stort sett til du våkner opp.
Ta for eksempel 60 år gamle Jenny Chapman, en koselig bestemor til fire. Om natta derimot, presterer hun snorkelyder som er målt til 111,6 decibel, til ektemannens Colins store fortvilelse. Dette er høyere enn rekorden som er målt i Guinness' rekordnok av taxisjåføren Melvin Switzer, som "bare" er målt til 93 decibel.
111.6 decibel er:
- 61 dB høyere en gjennomsnittssnorking (50dB)
- 33 dB høyere enn en vaskemaskin (78 bB)
- 11 dB høyere enn et tog (100 dB)
- 8 dB høyere enn et lavtflygende jetfly (103 dB)
Hvorfor snorker vi?
Det er vel ingen som helt vet årsaken til at vi snorker. Katter og hunder snorker også - spesielt de rasene med tilbaketrukket neseparti.
Enkelte hevder at snorkerne kan ha hatt en høy status i steinalderen, og kunne hjelpe til å skremme vekk ville dyr og fiender av stammen.
Vi får vel aldri vite det helt sikkert, men i dag har nok snorkingen helt andre effekter.
Hvordan oppstår snorkingen?
Vanligvis er ganeseilet og drøvelen involvert.
Enhver form for innsnevring i svelget, fører til at det blir kontakt mellom to vevstrukturer. Vanligvis presser tungen mot ganeseilet, som igjen blir presset bakover mot baksiden av svelget. Når luftstrøm passerer gjennom munnen eller nesen, vil ganeseilet og drøvelen vibrere, og snorkelyden oppstår. Vi regner nok med at tungen er involvert i 95 % av all snorkelyd som oppstår.
Hos 4 % av snorkerne kan vi finne innsnevringer og skjevheter i nesen, mens hos den siste prosenten oppstår snorkingen nær strupehodet.
Det er flere årsaker til at dette skjer:
Overvekt
Alkohol- tobakk-og medisinbruk (beroligende medisiner)
Svekkelse av vevet i halsen som kan gjøre at pusteåpningen minker når du sovner
Underkjeven endrer posisjon på en ugunstig måte på grunn av muskelspenningene
Fettansamlinger rundt halsen
Det er flere årsaker til at dette skjer:
Overvekt
Alkohol- tobakk-og medisinbruk (beroligende medisiner)
Svekkelse av vevet i halsen som kan gjøre at pusteåpningen minker når du sovner
Underkjeven endrer posisjon på en ugunstig måte på grunn av muskelspenningene
Fettansamlinger rundt halsen
Vanligvis oppstår snorkingen når vi sover på ryggen ettersom tungen da faller bakover og tetter igjen luftpassemulighetene i svelget helt eller delvis.
Snorkingen kan imidlertid utvikle seg, slik at luftpassasjen tettes helt til, og vi slutter å puste. Når pustestansen varer over 10 sekunder, kaller vi det en søvnapné.
Vi deler alvorsgraden av søvnapnéer i tre kategorier: mild , moderat og avorlig. Vi forkorter gjerne lidelsen til OSAS (Obstruktivt Søvnapné Syndrom).
Mild: gjennomsnittlig 5-15 pustestanser i timen
Moderat: gjennomsnittlig 15-30 pustestanser i timen
Alvorlig: gjennomsnittlig over 30 pustestanser i timen
Dersom du mistenker at du har søvnapéer, er det viktig å få en lege til å se på deg. Sjansen for å få hjerte-karsydommer øker drastisk, enkelte undersøkelser har vist opp mot 15 ganger større sjanse for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Denne videoen viser at når du sover, er du ikke bevisst, og merker ikke at du ikke får puste. Etter en stund oppdager kroppen at den ikke får nok oksygen, og forsøker fortvilt å få deg til å reagere.
Dette er en stor belastning på hjertet og lungene. Omsider våkner du opp, og med et hikst gjenvinner du pusten.
Slike søvnapnéer kan gjenta seg veldig hyppig, og fører til at kroppen ikke får nok næring gjennom oksygenet som blodet skal fordele rundt.
Vi ser også andre reaksjoner som ufrivillig sparking med beinene.
Dem som lider av OSAS blir ofte trøtte og uopplagte på dagtid, kan fungere dårlig på jobben, er dårlige trafikanter som kan forårsake alvorlige trafikkulykker.
Det er ulike måter å avsløre OSAS på. Aller viktigst er å kontakte en søvnspesialist som kan hjelpe deg på best mulig måte.
På siden: Test deg selv, beskriver vi ulike måter som brukes til å finne ut hva som feiler deg.
Er snorking farlig?
Det er ikke farlig å snorke annet enn at man kan føle seg trettere på dagtid på grunn av at kroppen får for lite oksygen.Snorkingen kan imidlertid utvikle seg, slik at luftpassasjen tettes helt til, og vi slutter å puste. Når pustestansen varer over 10 sekunder, kaller vi det en søvnapné.
Vi deler alvorsgraden av søvnapnéer i tre kategorier: mild , moderat og avorlig. Vi forkorter gjerne lidelsen til OSAS (Obstruktivt Søvnapné Syndrom).
Mild: gjennomsnittlig 5-15 pustestanser i timen
Moderat: gjennomsnittlig 15-30 pustestanser i timen
Alvorlig: gjennomsnittlig over 30 pustestanser i timen
Dersom du mistenker at du har søvnapéer, er det viktig å få en lege til å se på deg. Sjansen for å få hjerte-karsydommer øker drastisk, enkelte undersøkelser har vist opp mot 15 ganger større sjanse for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Denne videoen viser at når du sover, er du ikke bevisst, og merker ikke at du ikke får puste. Etter en stund oppdager kroppen at den ikke får nok oksygen, og forsøker fortvilt å få deg til å reagere.
Dette er en stor belastning på hjertet og lungene. Omsider våkner du opp, og med et hikst gjenvinner du pusten.
Slike søvnapnéer kan gjenta seg veldig hyppig, og fører til at kroppen ikke får nok næring gjennom oksygenet som blodet skal fordele rundt.
Vi ser også andre reaksjoner som ufrivillig sparking med beinene.
Dem som lider av OSAS blir ofte trøtte og uopplagte på dagtid, kan fungere dårlig på jobben, er dårlige trafikanter som kan forårsake alvorlige trafikkulykker.
Det er ulike måter å avsløre OSAS på. Aller viktigst er å kontakte en søvnspesialist som kan hjelpe deg på best mulig måte.
På siden: Test deg selv, beskriver vi ulike måter som brukes til å finne ut hva som feiler deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar